Fra Tsjernobyl til Fukushima

Det ligger et dunkelt slør over konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken. Det er tåka som skjuler ulykkens humanitære kostnader. 25 år etter ulykken varierer dødstallene enormt. De siste ukene har det blitt rapportert alt fra et titalls døde til 200.000 døde.

Samtidig viste Tsjernobyl hva slags internasjonal karakter en atomulykke kan ha. For i dag er de forurensende områdene etter Tsjernobyl delt mellom flere ulike land, og arbeiderne som deltok i opprydningsarbeidet er spredt over flere kontinent.

Nå er en ny atomulykke i ferd med å bre om seg i Japan, også den av internasjonal karakter. Selv om forurensingen i hovedsak er lokal har Kina og Sør-Korea allerede uttrykt bekymring. Hvordan skal man håndtere den tvil og usikkerhet slike ulykker skaper? I Tsjernobyl ble Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tildelt rollen som etterforsker. Men med sin sterke tilknytning til atomindustrien har IAEA aldri oppnådd den troverdighet i helsespørsmål, som en slik etterforsker bør ha. Og med tanke på hvordan IAEA selv bidro til å skyggelegge konsekvensene av katastrofen, er kanskje ikke det så rart. Mens leger i Minsk og Kiev rapporterte om en eksplosiv vekst i krefttilfellene, var lenge 56 dødsfall det offisielle dødstallet fra Tsjernobyl. Først i 2005 kom WHO og IAEA med oppjusterte tall som viste at minst 9000 ville kunne dø som følge av Tsjernobyl.