Fra kristendom til fremskrittstro

Fremskrittstroen er som et vrengebilde av kristendommen, begge bygger på et lineært historiesyn, troen på frelsen som et endepunkt, og individualisme.

Publisert Sist oppdatert

Teksten er fra en kommentatråd hos Kulturverk.

Et eksempel på hvordan kristendommens og fremskrittstroens lineære virkelighetssyn sammenfaller, er Singulariteten. I fremskrittstroen har Singulariteten overtatt plassen for Guds by, eller det nye Jerusalem, slik dette ble utviklet av Augustin.

Grunnen til at Augustin skrev boken "Guds by" var fordi folk begynte å stille spørsmålstegn ved kristendommen, da de så hvordan Romerriket knirket og raknet i sømmene. Derfor måtte Augustin flytte trosperspektivet vekk fra det dennesidige og over til det hinsidige, for at folk skulle holde fast på kristendommen. I motsetning til Konstantin, som antok den kristne tro etter seier på slagmarken.

Nå som den industrielle sivilisasjon rakner i sammenføyningene har Singulariteten overtatt rollen Guds by spilte i kristendommen. Parallelen er helt åpenbar, samme hvor mye økosystemene kollapser, klimaet kollapser og kaoset tiltar, holder vi ut disse lidelsene uten å miste troen på fremskrittet, vil til slutt Singulariteten åpenbare seg, menneskehetens frelse og troens fullbyrdelse.

Mennesket, eller "Man" på engelsk, er her Gud. Mennesket med stor M. I fremskrittstroen er Mennesket opphøyd til Gud, det er vi som skal fullbyrde fremskrittet gjennom teknologien. Så teknologioptimismen er langt mer enn en optimisme, den er fundamentet for fremskrittstroen, veien til Singulariteten.

I fremskrittstroen har frigjørelsen fra gravitasjonen, symbolisert med måneferdene, overtatt for Kristi himmelfart.

Presteskapet er vitenskapsmennene og forskerne i sine hvite kapper, som forvalter den hellige tro.

Parallelene mellom fremskritstroen eller moderniteten og kristendommen er mange og slående.

Egentlig kan vel modernitetens aller første spirer spores tilbake til Thomas Aquinas, som var den første som mente man kunne forstå Gud. Veien derfra ledet til vårt mekaniske verdensbilde og til slutt ateismen.

Når det gjelder modernismen representerer ikke denne en utvikling, men et brudd. Le Corbusier sa: "Før meg ingenting, etter meg alt". Derfor kastet modernismen alle tidligere mønster- og formspråk på historiens skraphaug, og gjorde det motsatte av tradisjonene. Tradisjonene åpenbarte Gud eller "the I" gjennom de 15 transformasjonene.

http://blog.p2pfoundation.net/...

Modernismen søker det motsatte av "the I", og er derfor satanisk, for å bruke en kristen metafor. På samme vis søker modernismen å skape et Helvete på jord, helvete da forstått som et sted hvor alle forbindelser er brutt, og hvor den grunnleggende forbindelsen til "the I" også er gått tapt. Norge er på god vei.

http://www.kulturverk.com/2014...

Avantgarde er derfor kun et uttrykk for fremtidsoptimisme i den forstand at man mener at alle tidligere formuttrykk er verdiløse, en optimisme som har som fundament et fullstendig brudd med fortiden.

Underlig nok går også de simple modernistiske formuttrykkene i sykluser.

Illustrasjon av Nikos A. Salingaros

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP