Fortapelse? Eller evig liv hos Gud for alle?

Er dette en intern kirkelig problemstilling som folk flest ikke får med seg, eller er kanskje ganske likgyldig til dette? Nei, jeg tror ikke folk er likgyldig til hva som blir forkynt i kirkene i det ganske land. Min erfaring er at folk er engasjert, og for meg er det ikke noe a eller b lag i kirken. Alle som kommer til kirken er likeverdige medlemmer, om de forholder seg et en evt. fortapelse eller ei.

Jeg taler ofte til "folk flest" fra talerstolen, nesten hver søndag er det foreldre som bærer barnet/barna sitt/sine frem til dåpens sakrament. Og av og til må vi prester også tale over tekster som omhandler fortapelse og evig liv.

Hvordan løser jeg dette?