Fornyelse i folkekirka og hemmeligheten om Holmlia
FOLKEKIRKA: Dette innlegget er ikke primært et nytt vitnesbyrd fra en prest og prestelærer i DNK, men derimot et forsøk på å faglig forstå hva som kan gjøre en lokalmenighet i DNK til et åndelig hjem og et godt sted å være.
FORNYELSE: «Menighetslivet på Holmlia utgjør en blanding av folkekirkas åpenhet og frikirkas fellesskapsfokus» skriver Tone Stangeland Kaufman.
Erlend Berge
Det pågår for tida en diskusjon her i Vårt Land om hvorvidt Den norske kirke (DNK) som folkekirke er en «kravløs» eller «halvhjertet» kirke som «fortoner seg som et fremmed landskap» eller om den snarere er et «hjem» «på hvert eneste nes og i hver innerste fjord» som kombinerer «max tydelighet og max åpenhet», og altså er et sted «hvor jeg blir værende».
Nylig kunne vi også lese at flere unge melder seg inn i DNK og at søkertall til teologistudiet på landsbasis er økende. Det skjer altså interessante forflytninger i kirkelandskapet på mange hold. Arne Christian Rokseths interessante masteravhandling fra 2023 viser for eksempel en bevegelse fra det frikirkelige og lavkirkelige i retning av DNK.
Et faglig spørsmål
