Folkerett og realisme-hvor står Norge?
At internasjonale standarder skal gjelde for alle, er grunnfundamentet i moderne folkerett. Ingen av FNs medlemsland har i utgangspunktet noen særrettigheter som andre stater ikke har. Således kan vi si at det i internasjonal politikk rent normativt skal råde likhet for loven. Komplikasjonene oppstår når normer og regelverk kommer i konflikt med makt,allianser og nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tyrkias nylige invasjon av Afrin i Syria, og Norges holdning til dette er et talende eksempel. I januar igangsatte Tyrkia operasjon «Olivengren» angivelig for å sikre grensen sin fra kontroll av den kurdiske YPG/YPJ-militsen. Militsen har tette bånd til den kurdiske PKK-militsen i Tyrkia, som lenge har ligget i voldelig konflikt med sentralregjeringen i Ankara.
Problemet er at folkeretten legger svært klare restriksjoner på slik maktbruk. Folkerettsekspert Gro Nystuen uttalte nylig at Tyrkias angrep så ut til å være et klart brudd på FN-paktens forbud mot militært angrep mot andre staters territoriale integritet. Og akkurat det bør være hevet over enhver tvil: Det foreligger ikke noe vedtak fra FNs sikkerhetsråd som gir Tyrkia rett til å bruke makt mot kurderne i Syria.
Det er interessant å se på Norges holdning til saken. På spørsmål om hva Norges offisielle holdning til den folkerettslige legitimiteten bak Tyrkias operasjoner er, svarte utenriksminister Ine Marie Søreide at NATO, og dermed også Norge, erkjente at Tyrkia kunne ha «legitime sikkerhetsinteresser» i grenseområdene i Syria. Det er ikke en uttrykt støtte til krigshandlingene, men ei heller en fordømmelse.
Bestill abonnement her
KJØP
