Flotte greier med et kristelig folkeparti

Kristelig Folkeparti får mange gode råd om dagen. Ett av dem er å skifte navn. Det har jeg tenkt var lurt før. Men ikke nå. Like lite som Arbeiderpartiet må slutte å hete AP fordi færre arbeidere stemmer på dem skal KrF slutte å hete Kristelig Folkeparti for de færre folk vil være kristelig. For det er ikke sant.

Det er til tider kamp om hvem som er mest mulig kristelig her i landet. Verdidebatten under valget startet med en debatt om de kristne verdiene vi er stolte av i landet vårt. Det ble stort sett bare ord, tomme ord uten reel verdi. Verdier i politikk måles ikke i tanker, men handling.

Derfor heter KrF ikke et Kristent Folkeparti. Men kristelig... Tygg litt på den! Det handler om praktisk politikk, og ikke tro, først, fremst. Husk på at han som partiet låner navnet av var en radikal praktisk kar som snudde ting på hodet for de fromme. Han gikk amok i tempelet når stedet var forvandlet fra å være et sted for å bygge bra folk til å drive butikk. Han bøyde seg ned til de som lå på gaten og han tok seg tid til barna selv om de voksne synes han burde gjøre viktigere ting.