Flerkulturens problem

I artikkelen Hvithetens problem i Agenda Magasin 14. januar, beklager Thomas Hylland Eriksen at «nesten ingen snakker om hvithet i dette landet». Han mener «det er på tide å se nærmere på hvordan hvithet fungerer avgrensende og ekskluderende.»

Hylland Eriksen ser ut til å anse det som et problem at det bor mange hvite mennesker i Norge som ikke tenker over at de er hvite. De reflekterer ikke over hvor ekskluderende det kan føles for ikke-hvite at det er så mange hvite folk her, med en annen identitet og kultur enn dem selv, som betrakter dem som annerledes.

Hvis jeg flytter til Mongolia, vil jeg naturligvis bli sett på som annerledes og eksotisk, og jeg vil bli mye mer bevisst min «hvithet» enn om jeg bor i mitt hjemland, omgitt av andre hvite. Dette er normal menneskelig psykologi. Det er naturlig at mongoler vil se på meg som «ikke en av oss», og det er like naturlig at jeg vil oppfatte meg selv som «ikke en av dem». Betyr det at mongoler burde «se nærmere på hvordan gulhet fungerer avgrensende og ekskluderende»? Jeg synes det ville være urimelig av meg å kreve det. Og jeg ville stusset over mongolske akademikere som oppfordrer andre mongoler til noe slikt. Det er den naturligste ting i verden at mongoler fortsetter å tenke og leve som mongoler i sitt eget land, også etter at hvite mennesker har flyttet dit. Og det er like naturlig at nordmenn fortsetter å tenke og oppføre seg som nordmenn, selv om mange mennesker fra andre land har migrert hit.