Filosof Øverenget - den skamløse

De prostituerte har selv skylda for at noen blir tvunget til å selge sex, hevder filosof Einar Øverenget. Det slipper han ikke lett unna med.

Publisert Sist oppdatert

Einar Øverenget viser i sin nedlatende og usedvanlig dårlig begrunnede tekst Korttenkte eskortepiker (Magasinet i Dagbladet lørdag 25. mai)at titler som filosof og forfatter kan være alt annet enn hedersbetegnelser. Istedenfor å fokusere på de reelle problemene og foreslå gode løsninger, velger han heller, som en inkvisitor på heksejakt, å peke ut lettvalgte syndebukker han offentlig kan fordømme, på helt feilaktig grunnlag, for slik å kunne sole seg i den selvgode moralistglansen. Og feigt nok unngå å konfrontere de virkelige skyldige.

I hele sin tekst gir Øverenget bare to argumenter, og begge feiler. Et er logisk ugyldig og det andre empirisk feil. At det står så dårlig til med hans sak kan man ane tidlig i teksten når han i sitt angrep på sexarbeideren Hege Grostad, istedenfor å svare henne med respekt, kommer med følgende unnvikende hersketeknikk, om du ikke forstår det, ser jeg ingen grunn til forsøke å overbevise deg. Denne type retoriske grep følges gjerne av pseudoargumenter, eller intet argument i det hele tatt, så vær på vakt. Øverenget viser seg som intet unntak, i tillegg til å tydeliggjøre for alles skue hans patroniserende holdning overfor kvinner som utfordrer ham intellektuelt.

Spørsmålet Hege stilte var hvorfor sexarbeid bør forbys, når sexkjøpsloven bare forverrer situasjonen til dem man vil hjelpe (eller "hjelpe"). Til dette spør Øverenget, "hvem ønsker å anbefale prostitusjon som en mulig karriere for sine barn?" Kan man bli mer usaklig? For det første, at noe ikke er forbudt er ikke synonymt med å anbefale det. (Merkelig lite presist til en filosof å være.) Det er lov å drikke alkohol, staten forbyr ikke det. Betyr det at vi som borgere da anbefaler våre barn å drikke? Nei, selvfølgelig ikke. For det andre, hva er det ved sexarbeid som skiller seg så tydelig ut her? Øverenget sammenligner det med tannlegeyrket, men det finnes jo et hav av andre lovlige yrker. Ville det vært mer anbefalingsverdig å jobbe i deler av finanssektoren som lever av andres ruin? Eller hva med telefonselgere som med vilje går etter de lettlurte, gjerne eldre mennesker, og sender dem modem etter modem? Her kunne jeg fortsatt i det vide og lange.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP