Fellesskap i kryssilden
PRIDE: Jeg vil ta på alvor hvor utrygt det er å være homofil i mange konservative sammenhenger, og hvor sterk frykten og skammen kan kjennes.
UT AV SKYTTERGRAVENE: «Like sikkert som at det er seks farger i regnbueflagget, er at det bare er to farger i mange samtaler om homofilt samliv: svart eller hvitt» skriver Erik Andreassen.
Lise Åserud
Denne uka er det Oslo Pride, og regnbueflagget vaier fra alle offentlige bygg. Men like sikkert som at det er seks farger i regnbueflagget, er at det bare er to farger i mange samtaler om homofilt samliv: svart eller hvitt. Det er slik Simon Stisen beskrev det i et intervju tidligere i vår: «I skyttargravene ligg konservative kristne og homoaktivistar. I kryssilden står Simon Stisen». Han er homofil, har kjæreste, og er aktiv pinsevenn, men kjenner ikke behov for å kjempe mot noen.
Den homofile pastoren
Simon er ikke alene om å stå i kryssilden. De siste ukene har jeg lest boken Still time to care, av Greg Johnson (2022). Han er en av de første pastorene med konservativt ståsted i samlivsspørsmål som selv er åpent homofil. For progressive kristne rundt ham er det en stor provokasjon at han helt frivillig har valgt å leve alene. Det er ingenting som utfordrer Vestens idoler så kraftig som at noen gir avkall på sex og romantikk, og som i tillegg begrunner det med at de elsker Jesus, sier han. For andre i kirkesamfunnet hans er det så krevende at han kaller seg homofil, at de vil ha han avsatt.
