Fattigdom på norsk.

Veldig mange kommuner skusler bort ufattelige beløp til igangsatte prosjekter som aldri fullføres. Kommunehus som utnyttes dårlig, eldre og pleieomsorg som ikke fungerer, skolersom ikke vedlikeholdes. Mye av elendigheten skyldes dårlige disponeringer og liten eller ingen relasjon til det fellesskap det arbeides for. Ting blir til og ting faller fra hverandre uten at det koster annet enn at man havner på robek listen. Det lar seg nesten alltid gjøre å fraskrive seg ansvar.

Mange klager høylytt over kommunenes disponeringer. Mange av de som klager er ofte selv bemidlet og har plassert sine verdier helt andre steder enn i hjemme-kommunen. Og mest sannsynlig er det få av disse som har engasjert seg i lokalpolitikken.

Mye av vår armod handler om at det er de færreste av oss som egentlig er villige til å ta sjansen på lokalsamfunnet. Det er for risikabelt. Mest sannsynlig har vi vår lille formue og vår drøm om lys og varme – sikkert ikke noe galt med det. Men da må vi også være villige til å betale prisen for vår hjemlige armod.