Fascisme – et misbrukt begrep

Fascisme-begrepet brukes i mange sammenhenger i samfunnsdebatten. En kritisk gjennomgang av noen forskjellige eksempler på slik begrepsbruk er på sin plass.

Publisert Sist oppdatert

Fascisme er et begrep som brukes hyppig i dagens samfunnsdebatt om flere typer ideologier. Etter å ha fremstilt flere sentrale aspekter ved fascismen som politisk og ”religiøs” ideologi vil jeg behandle noen eksempler på moderne bruk av dette omdiskuterte begrepet.

Selv om jeg konkluderte med å kalle fascismen en "hybridideologi", mener jeg at betegnelsen "høyreekstremisme" også er passende, med tanke på ideologiens nasjonalistiske siktemål. For tiden – ikke minst på grunn av 22. juli – er det mye oppmerksomhet om nettopp høyreekstremisme. En aktiv deltager i denne debatten er journalist Øyvind Strømmen, som til høsten kommer med boken "Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag". Strømmens hovedpoeng i debatten om 22. juli er trusselen fra den såkalte eurofascismen, det han ser som en ny og islamfiendtlig form for høyreekstremisme.

Strømmen har fremhevet bloggeren Peder Nøstvold Jensen – mest kjent som Fjordman – som en prominent representant for denne "nyfascismen". Strømmen bygger på Roger Griffins anerkjente definisjon av fascisme som siteres i førstnevntes artikkel "The Fascist Ideology of Fjordman" (finnes her: http://littlegreenfootballs.com/article/38987_The_Fascist_Ideology_of_Fjordman): "[F]ascism is best defined as a revolutionary form of nationalism, one that sets out to be a political, social and ethical revolution, welding the 'people' into a dynamic national community under new elites infused with heroic values. The core myth that inspires this project is that only a populist, trans-class movement of purifying, cathartic national rebirth (palingenesis) can stem the tide of decadence."

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP