Faktafeil og fordommer mot kirkelige fellesråd
De kirkelige fellesråd har de siste ukene vært utsatt for mye negativ omtale. Landets mer enn 400 fellesråd jobber året rundt for å sikre at folk over hele landet skal ha en betjent kirke å gå til. Det er på tide å legge vekk faktafeil og fordommer mot fellesrådene i den videre diskusjon om fremtidig kirkelig organisering.
Menighetsrådsleder Dag Brekke (Vårt Land 21.06.19) omtaler fellesrådene som «gjøkunger» som tar seg til rette på bekostning av menighetsrådene. Lignende kritikk ble tidligere i juni fremsatt av biskop emeritus Aarflot (Vårt Land 11.6.19). «Store og mektige fellesråd» omtales i negativt ladede ordelag. De «utmanøvrerer» strategiske oppgaver som tilligger bispedømmerådene og «truer» og «frarøver» menighetsrådenes innflytelse i egen menighet.
Fakta om de kirkelige fellesråd
Fellesrådene er et demokratisk valgt fellesorgan for alle menighetsråd i kommuner med flere sokn. Det er et felles styringsorgan der hvert menighetsråd velger inn sine representanter. Mandatet til menighetsråd og kirkelig fellesråd – som begge er organer for den juridiske person «soknet» – er nedfelt i dagens kirkelige lovgivning (kirkelovens §§ 9 og 14).
