Fakta i konspirasjonenes tid

Nettet spinnes mot ytre høyres konspiratoriske fortelling om Norge. Da må vi andre gi stemme til vår fortelling om samfunnet.

Tilhengere av konspirasjonsteorier plukker de fakta som taler for teorien deres. De er veldig sikre på at de har rett. Ofte vil de også mene at det eksisterer en sammensvergelse for å holde den egentlige sannheten skjult for folk, skriver sjefredaktør Åshild Mathisen.
Publisert Sist oppdatert

Dette året har både nasjonalt og internasjonalt vært preget av kampen om og for sannheten. Det har handlet om informasjonskrig, fake news og konspirasjonsteorier. Vi må innse at fortellingen om samfunnet vårt er en kamp vi alle må delta i.

Selvoppfyllende profetier

Vi er mange som mener vi lever i et godt samfunn, som har tro på fremtiden. Men det skaper ikke trafikk på Facebook - vi ser ikke vår egen fortelling igjen på nettet. «En forsiktig hypotese er at kraftige personangrep og sterkt kritiske budskap har lettere for å få gjennomslag på sosiale medier. De har langt større spredningspotensial enn budskap om at alt er i orden og at vi bør fortsette med business as usual.» Det sier Anette Novak, direktør for det svenske digitale publisitetsbyrået Rise Interaktive.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP