«Fager kveldssol», første og siste vers
GRAVFERD: Det er ikke lenger automatikk i hvilken salme de pårørende ønsker ved graven – eller at de i det hele tatt velger kirkelig begravelse. Her er fire tips til veien videre for DNK.
NYE TIDER: Det var ikke mange individuelle tilpasninger i begravelsesseremoniene i gamle dager. Men tidene har endret seg. – Nå trenger vi å se på hva vi kan gjøre på nye måter, skriver kronikkforfatterne. («En bondebegravelse» (1883–1885) av Erik Werenskiold.)
Nasjonalgalleriet / Wikimedia Commons
Det har skjedd store endringer i hvordan vi organiserer gravferder i Norge de siste hundre årene. Frem til tidlig på 1900-tallet var gravferd primært et familieanliggende. Da ble det etter hvert vanligere at begravelser skjedde i kirken, ledet av en prest og assistert av et begravelsesbyrå.
Gravferder er folkekirkens fremste arena. Kirken har tilbudt alle en verdig avskjed, uavhengig av sosiale og økonomiske forhold.
Frem til nylig har over 90 prosent av landets begravelser foregått i Den norske kirkes regi, men dette er i rask endring. I en undersøkelse gjennomført for Human-Etisk Forbund i 2017 svarte bare 50 prosent at de ønsket seg gravferd i regi av Den norske kirke.
Bestill abonnement her
KJØP
