Evolusjon og genetisk tomgods
I denne tredje artikkelen om evolusjonsteoriens troverdighet skal vi se nærmere på hvordan (tilsynelatende) ikke-funksjonelle deler av DNA-molekylene kan støtte opp under argumentene for evolusjonsteorien.
Dette er tredje og siste artikkel i en serie om evolusjonsteoriens troverdighet. Første artikkel gjennomgår en del begreper og filosofiske forutsetninger som bør være på plass dersom problemstillingene skal kunne drøftes på en saklig og ryddig måte. Andre artikkel drøfter hvordan systematiske variasjoner i visse typer proteiner hos ulike arter bekrefter evolusjonsteoriens påstand om disses felles avstamning.
Denne tredje artikkelen drøfter hvordan tilsynelatende uinteressante deler av organismers DNA-molekyler inneholder informasjon som er interessant i forbindelse med evolusjonsteorien.
DNA-molekyler inneholder mer enn du kanskje tror
På skolen lærer vi at kromosomer, som er bygd opp av DNA, inneholder gener. Genene, som bestemmer våre arveegenskaper, er kodet ved hjelp av et fire-bokstavers DNA-alfabet (som består av A, G, C, T). Noen av de sentrale prinsippene rundt disse tingene, ble forklart i forrige artikkel i denne serien.
Det mange ikke er klar over, er at DNA-molekylene til ulike organismer inneholder mye mer enn bare gener. Faktisk er det slik at gener kun utgjør en liten brøkdel av DNA-molekylene rundt omkring; det aller meste av plassen brukes til det jeg tar meg den frihet å kalle genetisk tomgods.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på tre typer genetisk tomgods:
Bestill abonnement her
KJØP
