Evangeliet etter Jordan Peterson

William Grosås skriver i et interessant innlegg (VL 25.10) at Jordan Peterson er vår tids mest innflytelsesrike apologet for et kristent verdensbilde. Etter å ha lest bøkene 12 regler for livet og Maps of Meaning, samt observert Peterson under et «vekkelsesmøte» i Oslo, tenker jeg at Grosås her innbyr til en viktig debatt. Peterson er utvilsomt en apologet, men hva er kjernen i hans budskap, og hvilket verdensbilde er det han gir uttrykk for i sine bøker?

I kapittel sju av 12 regler for livet
redegjør Peterson for sitt syn på kristendommen, som han imidlertid konsekvent omtaler i fortid. Han har mye positivt å si om den kristne teologien, som sidestilte slave og herre. Selv kongen var bare én blant mange, alle var like for Gud og loven. Også lavstatusmenneskene hadde rettigheter, og de kristne protesterte mot barnedrap, prostitusjon og prinsippet om at makt er lik rett. De insisterte på at kvinner var like verdifulle som menn. De skilte kirken fra staten, slik at menneskelige keisere ikke lenger kunne gjøre krav på samme dyrkelse som guder.

Kritikk av kristendommen.