Et paradigmeskifte i trossamfunnsloven
JEHOVAS VITNER: Saken om Jehovas vitner er et godt eksempel på det paradigmeskiftet som trossamfunnsloven har vært gjennom: Før fikk trossamfunnene styre selv. I dag står vernet av enkeltindividet mye sterkere.
SØKSMÅL: Jehovas vitner har gått til søksmål mot staten etter at de ble fratatt registreringen som trossamfunn og dermed også statstilskuddet. Søksmålet er et godt eksempel på paradigmeskiftet i trossamfunnsloven, mener kronikkforfatteren. Bildet viser styremedlem i Jehovas vitner, Kåre Sæterhaug, i retten.
Erlend Berge
Den verserende rettssaken mellom Jehovas vitner og staten reiser grunnleggende spørsmål om forholdet mellom religionsfrihet på den ene siden og individrettigheter på den andre. Balansepunktet mellom disse har endret seg betraktelig gjennom trossamfunnsloven av 2020, noe som skyldes et bevisst retningsvalg fra våre folkevalgte.
Demokratiets betydning er likevel nærmest oversett i de siste dagenes offentlige debatt. Rettsutviklingen de siste 50 årene viser at flertallet nå har vedtatt en helt ny regulering av trossamfunn i Norge, som gir individuelle rettigheter et langt sterkere vern enn tidligere.
50 år siden: Trossamfunnene får styre selv
