Et infisert språk

Da viruset først kom, leste jeg nyheter som besatt. Dødlinja for herværende spalte for fem uker siden krøp nærmere og nærmere, og alt som stod i hodet mitt var smitte­tall, smittevern og reproduksjonstall. Å levere til tiden krevde en mental kraftanstrengelse og streng regulering av nett-avislesning. Jeg hadde fått koronavirus på hjernen, i likhet med mange andre. Hva gjør slike kollektive besettelser med språket vårt?

Krigsmetaforer

Alle viktige samfunnsfenomener har sitt språk, sine metaforer og begreper. Krigsmetaforer har lenge vært en vanlig måte vi snakker om sykdom på – spesielt kreft – og det er påfallende også nå. Viruset skal bekjempes, slås ned; helsearbeidere går i krigen. Mange kronisk syke har kritisert krigsmetaforen som språk for det å leve med sykdom. Sykdommen er en del av deres kropp; en kamp mot kroppen er å kjempe mot seg selv.