Et forstørrelsesglass på sårbarhet
Pandemien har satt et forstørrelsesglass på hva det vil si å være sårbar. Den dyrekjøpte lærdommen må få konsekvenser for prioriteringer – for Norge, for misjon og for oss alle.
Alle kan bli smittet av korona, men noen grupper er mer utsatt og blir sykere enn andre. Alle kan miste inntekt, men noen rammes hardere når det skjer. Den sårbarheten som var teoretisk før ble så altfor konkret og brutal når krisen rammet.
Barn og unge har blitt rammet hardt. Her hjemme har deres fysiske form dalt som følge av mye stillesitting og deres psykiske helse har forverret seg. Norske barn generelt sett er likevel heldigvis lite rammet sammenlignet med barn som vokser opp i de landene som fortsatt trenger internasjonal bistand.
Et eksempel er hvordan FN-undersøkelser av barns avhengighet av skolemat har vist at stengte skoler sannsynligvis har ført til underernæring og mulig sult hos svært mange barn. Et annet er hvordan 830 millioner barn ikke hadde tilgang på datamaskin hjemme da skolene stengte i fjor, og at 463 millioner av disse heller ikke kunne bli nådd med TV eller radiosendinger.
Bestill abonnement her
KJØP
