Eritreisk sinne på etterskudd

Eritrea er ikke et land som vi hører mye fra. Faktisk hører vi nesten ingenting, bortsett fra historier om unge menn som må tjenestegjøre i militæret og forplikte seg i prinsippet til de fyller 40 år, i praksis mye lenger. Tortur. Tvangsarbeid. En diktator som har styrt i over 26 år.

Vi hører også om sterkt kneblet religiøst, politisk og sivil frihet i landet som blir omtalt som Afrikas Nord-Korea. Månedlig tømmes det lille landet på Afrikas Horn for 5000 personer, og grensepoliti blir oppfordret til å drepe de som prøver å rømme. 10 000 politiske fanger sitter innesperret under stusselige forhold i diverse fengsler for å ha kritisert regimet. Kort sagt, et land som styres av diktator Isaias Afwerki med frykt snarere enn noe annet. I går derimot var en historisk dag i Eritrea.

Protester er sjeldent i Eritrea, og demonstrasjoner i det sentrale områdene er det totalforbud mot. Gårsdagens demonstrasjon var et resultat av over 30 års undertrykkelse som endelig kom til overflaten. Myndighetene på sin side har derimot påpekt at det kun var en liten gruppe mennesker som samlet seg, men at myndighetene greide å spre politi og demonstranter.