Er religions- og livssynsfriheten en annenrangs rettighet?
KORONA: Kommer myndighetene til vise større hensyn til religions- og livssynsfriheten når neste store krise rammer det norske samfunnet? Dersom fremtidens ledere baserer seg på koronakommisjonens rapporter er svaret trolig nei.
MENNESKERETT: Det kan ikke være slik at man opererer med en gradering av menneskerettighetene, hvor religions- og livssynsfriheten behandles nærmest som en «menneskerettighet» i anførselstegn, skriver Ingrid Rosendorf Joys. Bildet er fra Ris kirke i Oslo.
Erlend Berge
Denne uken var det frist for å levere inn høringssvar på koronakommisjonens rapport. Det har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og mange andre aktører innenfor vår sektor gjort.
Man bør lære av historien, sies det. En forutsetning for å lære av fortidens feil og suksesser er at man har gode kilder som dokumenterer disse erfaringene. Når fremtidens ledere står ovenfor en krise tilsvarende covid-pandemien vi har vært igjennom, er det naturlig å tro at de først vil lese seg opp på koronakommisjonens rapporter.
Der glimrer tros- og livssynssektoren med sitt fravær. I den første koronarapporten ble tro- og livssyn knapt nevnt. I den andre er vår sektor fullstendig oversett.
Bestill abonnement her
KJØP
