En moderne Erasmus Montanus
Når Aksel Braanen Sterri presenterer seg som doktorgradsstipendiat, skaper han en forventning om at han tiltrer debatten som forsker. I virkeligheten er han mer for en «science fiction-forfatter» å regne.
Aksel Braanen Sterri har tatt mange av oss med seg inn i sin forestillingsverden hvor han påkaller oppmerksomhet som doktorgradsstipendiat ved Universitet i Oslo, og dekker seg med lånte fjær fra forskning, teori og vitenskap.
Oppmerksomheten får han gjennom å ytre seg om to grunnleggende forhold. Det ene er knyttet til de verdiene vi bygger samfunnet på, og det andre er en iboende naturgitt og biologisk faktor hos alle arter.
Kvinnene har «god grunn». Dette tar han til det ekstreme ved å framsette to premiss. Det første er at ingen ønsker å ha Downs syndrom, utviklingshemming eller alvorlige sykdommer eller funksjonsnedsettelser for den del. Det andre premisset er at ni av ti kvinner velger å ta abort når de får vite at fosteret de bærer har Downs syndrom. Med utgangspunkt i disse konkluderer han med at et samfunn uten personer med Downs syndrom ikke er et dårlig samfunn.
