En «grønning» av ­menneskerettighetene

Den 10. desember i 1948 ble verdenserklæringen om menneskerettigheter signert, kun få år etter FNs etablering i 1945. Verdenserklæringens ­historiske bakteppe var totalitære ­regimers dehumanisering. ­Erklæringen ble støttet nærmest av alle ­daværende FNs medlemsland, og i dag har alle 193 medlemsland underskrevet den.

Verdenserklæringen ­innledes med henvisning til «anerkjennelsen av iboende verdighet». ­Likeverd er med andre ord ­menneskerettighetenes ­moralske grunnlag. Det vil si at alle innehar en absolutt verdi som ­aldri skal krenkes, og skal ­følgelig behandles som et mål i seg selv snarere enn som et dehumanisert middel.

I tillegg er menneskerettig­hetene universelle, som innebærer at de er gyldig uavhengig av historisk tid og sosialt rom. Videre er de egalitære gjennom alle menneskers likebehandling, uavhengig av kjønn, alder eller andre kjennetegn.