En gjennomgående påståelighet

Aller først vil jeg takk Bjørn Arne Rosland for at han for et par uker siden i sitt innlegg var inne på et veldig viktig tema: Skriveskikken og nettvettet blant deltakerne på Verdidebatt. Dette innlegget er i stor grad den samme kommentaren som jeg da la på innlegget hans, denne gangen litt supplert etter å observt en del debatter som har pågått her i det siste.

Jeg er en av de yngste her inne, 21 år, men når det kommer til det å bruke internett kan jeg nok kalles å tilhøre den eldre garde. Jeg begynte å bruke internett daglig i 98-99 og oppsøkte fra første stund det som kalles for sosiale nettsteder. I begynnelsen var det steder som Mumseby, Popit, o.l. Alle steder ble man advart mot å avsløre for mye om seg selv samtidig som man fikk beskjed om å være hyggelig. Det var jeg nok ikke alltid i starten, men så er nå livet, her isolert til nettlivet, en dannelsesreise. Jeg har vært en fast nettbruker på daglig basis i over halve livet mitt. Min tid på nettet har lært meg at det alltid finnes de som benytter det at de sitter alene i et rom når de skal respondere på noe til å få utløp for litt vel uraffinerte utsagn og til tider ting som er å se på som ikke bare ureflektert, men også særs støtende.

Mest av alt blir jeg skremt når jeg ser voksne mennesker på 50, 60, 70 år som lirer av seg denslags utsagn inne på en side som dette. Man kan da også snakke om generasjonskløfter - en av Norges største bloggere, Voe, er 14 år og har bedre nettetikette enn mennesker her inne på 60 år. Hun fremstår rett og slett som mer voksen i språk og ressonement enn mennesker som nesten har et halvt århundre mer livserfaring enn henne.