«En avgjørende tid for Iraks minoriteter»
IRAK: I forrige uke anerkjente Iraks president offentlig religiøse minoriteters eksistens og utsatte situasjon, så vel som deres rett til likeverdige statsborgerskap i landet. Det er et historisk framskritt for trosfriheten og religiøse minoriteter i landet.
MINORITET: Kulminasjonen av diskrimineringen var de grusomme angrepene mot jesidiene og andre minoriteter utført av IS-styrkene i årene fra 2014 til 2017, skriver Dagfinn Høybråten. Avbildet: Jesidier feirer nyttår i Lalish, nord for Mosul, i 2015.
Seivan M. Salim
En slik anerkjennelse burde være en selvfølge, kan man tenke. Desverre har ikke det vært tilfelle i Irak. I årevis har religiøse minoriteter, blant annet jesidier og kristne, vært utsatt for trakassering og diskriminering. Det har ført til at nesten 80 prosent av disse minoritetene har flyktet fra landet de siste 20 årene. Kulminasjonen av diskrimineringen var de grusomme angrepene mot jesidiene og andre minoriteter utført av IS-styrkene i årene fra 2014 til 2017.
Langvarig arbeid for trosfrihet
På bakgrunn av den dystre utviklingen arrangerte World Council of Churches (WCC) i 2018 et møte i Beirut for religiøse grupper i Irak. Her drøftet representanter for både minoritets- og majoritetsgrupper hvordan deres rettigheter kunne forbedres. Et viktig resultat av møtet var etableringen av et fireårsprogram som skulle foreslå forbedringer i lærebøker og lærerutdanningen i landet. En skjev og fordomsfull undervisning i skolen ble nemlig pekt på som en viktig bakgrunn for den diskriminerende behandlingen av minoriteter. Programmet, som har vært ledet av Kirkens Nødhjelps kontor i Irak, i nært samarbeid med Kirkenes Versdensåd og lokale partnere, har gitt gode resultater og forslagene til revidering av både læreplaner og i lærerutdanningen har blitt fulgt opp av myndighetene i Irak. Norad har bidratt med finansiering av programmet.
