Det trygge rommet
ETIKK: En hendelse har aldri har sluppet taket. Det var over halvannet år siden jeg hadde møtt paret til samtale. I en butikk i Oslo sentrum prikket noen meg på ryggen. «Her er resultatet av samtalen vår», sa den unge kvinnen. Og pekte på barnevognen.
– «Her ser du resultatet», sa hun og pekte på en barnevogn. I den lå det ei nydelig lita tulle. «Uten din støtte hadde hun ikke vært til.» Jeg kjente at jeg ble både rørt og glad. Samtalen vi hadde hatt hadde forløst noe i henne og partneren, og de hadde valgt å beholde barnet, skriver den tidligere generalsekretæren i Amathea. Bildet er en illustrasjon.
Gorm Kallestad
Debatten på NRK 25. november om endringer i abortloven fokuserte først og fremst på forslaget om å utvide kvinnens rett til selvbestemmelse fra uke 12 til uke 18 i svangerskapet. Langt mindre hadde debatten fokus på refleksjoner rundt det etiske valget kvinnen og hennes partner kastes inn i, selv om Anki Gerhardsen forsøkte å bringe de etiske dilemmaene på banen.
Til alle tider har møtet med en ikke planlagt graviditet skapt følelser. For mange har det skapt glede og forventning, mens andre har blitt kastet ut i et kaos av følelser: Det passer ikke nå, hva med utdanning, arbeid, økonomi – hva sier familien, hva sier partneren? Makter jeg/vi å gi barnet et godt liv?
I tillegg til ulike praktiske utfordringer opplever mange valget som eksistensielt; og en krevende etisk problemstilling, som de aller fleste ikke tidligere har erfart. For noen kan valget de er i ferd med å ta være på kollisjonskurs med egne verdier og livssyn.
