Det nøytrale samfunnet er ikke veien å gå

Denne uken har det vært en stor debatt om hvor vidt en gruppe av kristne eldre skal få lov til å fortsette å møtes i et bibliotek i Lindesnes. Grunnen er at det er uklart hvordan bibliotekloven skal tolkes, og biblioteket valgte å tolke den i strengeste forstand.

Vi har stilt spørsmål til kulturministeren om saken fra Lindesnes. Vi mener at denne saken peker på et prinsipielt viktig spørsmål om hvordan bibliotekloven skal tolkes. Det kan ikke være slik at man skal tolke dette i strengeste mening og at resultatet av det er mindre, ikke mer ytring i det offentlige rom.

Lista er lang

Dette kan også dessverre leses inn i en større trend og det har i det siste også vært flere saker som tyder på at rommet for det kristne livssynet i samfunnet vårt har blitt mindre:

• Frivillig barne- og ungdomsarbeid i regi av kristne organisasjoner og menigheter blir fratatt kommunal støtte, fordi lokalpolitikerne mener deres lære ikke er politisk korrekt.
• Hele 1 av 3 kristne blir diskriminert for troen sin i jobbsammenheng.
• Bedehus blir sjikanert på grunn troen sin i forbindelse med brudd på koronaregler.
• Studentparlament som nekter å leie konferansesentre til forelesninger på grunn av eiernes kristne livssyn.
• Skoleledelse som nekter det kristne skolelaget og servere boller slik at ingen skal «lokkes» inn til andakt.
• Oslo-skoler som vil avslutte praksissamarbeid med NLA Høgskolen på grunn av en formulering i deres verdidokument.
• Unge muslimer og kristne vegrer seg for å dele troen sin i sosiale medier

Nå skal det sies at flere av disse har gått tilbake på sine beslutninger, men lista er dessverre (for) lang. Dette er ikke bare et problem for de troende, men en utfordring for samfunnet som helhet. I en tid der vi streber etter mangfold og inkludering, er det rart at dette ikke også skal gjelde for troende. Landet vårt blir fattigere om vi skyver de som tror bak gardinene.

Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning finner for eksempel i en rapport fra 2013 at et sterkt organisasjonsliv er helt sentralt for å bevare tilliten i moderne samfunn, og at både kristne og ikke-kristne organisasjoner har en rolle her, blant annet ved at deltakelse i en organisasjon avler deltakelse i en annen.

Nøytralitet finnes ikke

Jeg er sterkt kritisk til at vi skal strebe etter et såkalt nøytralt samfunn. Norge er et mangfoldig land med mennesker fra ulike religiøse, politiske og sosiale bakgrunner. Skal vi sikre et best mulig fellesskap og samfunn er vi helt avhengig av at vi klarer å legge til rette for at vi både kan ha møteplasser der vi treffer likesinnede, samtidig som vi har fellesarenaer hvor vi kan møtes som likeverdige parter.

Det første er like viktig som det siste. Og det første utelukker ikke det andre – for ingen av oss er nøytrale. Alle har vi et livssyn som vi tar med oss inn samfunnet. Å etterstrebe nøytralitet blir som å etterstrebe en utopi. Et samfunn med plass til alle er et samfunn som er godt for alle.

Selve grunnplanken i et liberalt demokrati handler om at vi må tåle de vi er sterkt uenige med. Ifølge bibliotekloven skal det legges vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Et samfunn som vektlegger mangfold og inkludering trenger flere møteplasser som både ivaretar den enkeltes mulighet til å dele eksistensielle ting med likesinnede og steder hvor vi kan møtes på tvers av etnisitet, trosretning og meninger – ikke mindre.