DET MODERNE KALLET I ARBEIDSLIVET

Ordene: «Gudsfrykt med nøysomhet» har vært og er fortsatt viktige verdier for mange bedrifter. Hans Nielsen Hauge sin virksomhet har satt sine spor i Møre og Romsdal. Både etableringen av Devold fabrikken og Ekornesfabrikken er eksempler på dette. Devoldfamilien var førstegenerasjons haugianere, mens Jens E. Ekornes var påvirket av de haugianske arbeidsverdier i etableringen av sin fabrikk.

Husmannen Halvor Halvorsen Ophus skaffet seg svennebrev som vever og farger i 1769 i Trondheim. Han og kona hans ble en del av haugebevegelsen. Familien flyttet og slo seg ned i Romsdalen. Han drev gårdsbruk kombinert med produksjon av tøyer, luer og hatter. Halvor brukte strikkemaskin i produksjonen av røde toppluer. Nabogutten Niels Devold gifter seg med datteren til Halvor. Niels ble lærling i bedriften til Halvor. Niels og kona reiste etter fem år til Trondheim for videre utdannelse, der de ble haugianere. Ekteparet Devold flyttet til Ålesund da byen var et lite fiskevær. Niels ble en ledende mann i Ålesund og hjemmet deres ble et haugiansk samlingssted.

En av sønnene hans, Ole Andreas, ville lære mer om tekstilindustrien og reiste til Hamburg for å ta utdannelse i 1847. En ny tysk strikkemaskin ble tatt i bruk i produksjonen av skjerf, votter og røde toppluer. Ole Andreas startet etter hvert tekstilproduksjon i Langevåg, og bygget et av landets største kraftverk i 1882. Glødelampen kom i bruk og telefonforbindelse mellom Langevåg og Ålesund ble etablert. Islenderen og Blaatrøien har vært kjente merkevarer produsert på Devold fabrikken i 150 år. Sunnmørsposten beskrev i nekrolog etter hans død at han startet med to tomme hender og endte som eier av landet største klæde- og trikotasjefabrikk.