Det livssynsåpne samfunnet stanser ikke ved fengselsportene
RELIGIØSE MINORITETER: Alle innsatte må få mulighet til å praktisere sin religion mens de soner straffen sin. Også når praksisen finner sted ved middagsbordet.
SVIKTER: Kjell Ingolf Ropstad syns ikke Kriminalomsorgen viser god nok forståelse for betydningen av å kunne leve i tråd med sin religiøse tradisjons leveregler, også mens man soner.
Gorm Kallestad
Nelson Mandela mente at man ikke virkelig kjente en nasjon før man har vært inne i dens fengsler. Måten vi behandler innsatte på sier mye om et samfunn.
I Norge behandler vi innsatte godt. Internasjonalt fremstår vi som et foregangsland innen kriminalomsorg. Soningsforholdene i norske fengsler, som legger stor vekt på å opprettholde en så stor grad av normalitet som mulig, vekker oppsikt i land hvor straff er vel så viktig som rehabilitering.
For mange mennesker, også innsatte, er det å få praktisere sin religion eller sitt livssyn, en viktig del av hverdagen – enten det er innenfor eller utenfor murene. Religionsfrihet er en menneskerettighet og i straffegjennomføringsloven § 23 står det: «Kriminalomsorgen skal gi innsatte mulighet til å utøve religion og livssyn.»
