Det hender man lar seg provosere!

Av floskler, bruk av irrelevante sammenligninger og begreper tiden har devaluert til misbruk. Som retorisk redskap for tidsriktige interesser. I salig samrøre med kirkelige ordninger. I utakt med den virkelige verdens motiver og plan.

Publisert Sist oppdatert

Vårt Land sist uke inneholdt det meste. Fra hva en kan få ut av kongen om likekjønnet vigsel, via mannlige prester som ikke 'liker' prester av hunkjønn, til kvinnen som offer om noen skulle sette opp grenser hun ikke liker. Det siste fra avisens politiske redaktør som forsvar for kvinneprestene, og fra en feministprest som tydeligvis avviser jomfrufødselen og fantasifullt knytter jomfru Maria til MeToo. De to førstnevnte som en slags oppfølging av pågående debatter innenfor kirkeveggene, men mye styrt av høye stemmer utenfor.

Her skal det først og fremst handle om realitetene bak Kongens Ja. En slags motsats til avisens vel positive artikkellayout. Begrunnelsen avisen gjengir, at ingen har lov til å bestemme over individet på det private området, kan fort komme i klasse med andre typer retoriske ja-forsvar. I samsvar med allmenn haltende logikk og metodikk, om ekteskapet gjøres til en privat greie. Only.

Motivet bak kvinneprest-debatten er et helt annet, men også den – i hvert fall et stykke på vei - møtes av media etter samme type metodikk. Dog med noe mer substans i argumentasjonen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS