Det går et festtog gjennom landet

Maken til samling av banale metaforer og snikende nasjonalisme skal en lete lenge etter. Det merkes at forfatterinnen tidligere stort sett har gjort karriere som konfirmasjonssangforfatter.

Det må være en marsj, selvsagt. Hvordan skulle vi ellers kunne kjenne "frihetens rytme i kroppen"? I vår opplyste tid vet vi at taktfast marsj ble oppfunnet for å skremme fienden i krig, gjerne med et høylydt orkester gående foran. Jeg liker ikke at barn marsjerer, har sett for mange bilder fra Nord Korea der de har fått et helt folk av fattige, vettskremte stakkarer til å marsjere i fullkommen takt. Bytt ut Norge med Nord Korea i første vers. Eller med Deutschland under Der Führer.