«Det bør pekes på alternative veier til målet om bedre samhandling i kirken»
KIRKELIG ORGANISERING: Det finnes langt enklere samhandlingstiltak enn det som nå er foreslått for Kirkemøtet 2023. Kirkemøtet bør sikte mot forbedringer som vil være merkbare på alle kirkelige arbeidsplasser og samtidig respektere behovet for at mange løsninger må avtales lokalt.
SAMARBEID: God organisering er avgjørende for alle som utfører viktige oppdrag. Det gjør Den norske kirke, skriver Marit Halvorsen Hougsnæs. Hun har en rekke forslag for å bedre samhandlingen i kirken.
Bård Bøe
Kirkerådets saksfremlegg til Kirkemøtet 2023 har allerede skapt sterk uro både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det gjelder særlig forslaget til ny ledermodell. Den inneholder elementer som setter det kirkelige demokrati i spill og også beveger seg inn i uklart rettslig farvann både på arbeidsmiljølovens og trossamfunnslovens område. Det skaper frykt for mer uklare ansvarslinjer, økt konfliktnivå på kirkelige arbeidsplasser og et svekket kirkelig demokrati.
God organisering er avgjørende for alle som utfører viktige oppdrag. Det gjør Den norske kirke. Bedre samstyringsmekanismer mellom kirkens to arbeidsgiverlinjer – soknene og rettssubjektet Den norske kirke (Kirkemøtet) – er samtidig bredt erkjent som kritisk viktig. Kirkemøtet 2023 bør derfor ikke bare avvise de fremlagte forslag. Det bør pekes på alternative veier til målet om bedre samhandling.
En alternativ vei
