Derfor er KrF mitt eneste alternativ
De siste ukene har det politiske initiativet Sentrum fått stor oppmerksomhet i mediebildet. Tidligere tillitsvalgte og ansatte i KrF er blant dem som nå er engasjert i arbeidet for å etablere et nytt politisk parti, og i den forbindelse har mange av dem et åpenbart behov for å formidle hvorfor de har kuttet båndene til kristendemokratisk ideologi.
La meg innledningsvis slå fast at de jeg kjenner av initiativtakerne er gode og idealistiske mennesker, med stort engasjement for svake og utsatte grupper både i Norge og globalt. Jeg har bare godt å si om dem fra tiden vi arbeidet sammen i KrF. Derfor er det også naturlig for meg å ønske dem alt godt i arbeidet for et nytt parti som deler svært mye av KrFs verdigrunnlag.
Jeg føler likevel at dette er riktig tidspunkt for oss som har konkludert annerledes, til også å stå fram. I motsetning til alle dem som den siste tiden har brukt mye tid og energi på å formidle hvorfor de ikke lenger kan stå som medlemmer av KrF, vil jeg derfor gi min begrunnelse for hvorfor KrF alltid har vært det eneste alternativet for mitt politiske engasjement.
For meg har alltid den ubetingede ærefrykten for menneskelivet, også det ufødte, vært selve målestokken på om et parti og dets politikere er troverdige når de sier at de vil kjempe for menneskeverdet. En slik grunnholdning finner jeg bare hos ett parti som er representert i norsk rikspolitikk. Derfor har jeg engasjert meg politisk i KrF helt siden jeg meldte meg inn som 15-åring i 1978, året da kampen sto om abortloven. Her står vi i KrF for øvrig trygt rotfestet i en europeisk kristendemokratisk bevegelse. Vårt søsterparti CDU, som har vært det statsbærende partiet i Tyskland gjennom det meste av etterkrigstiden, har følgende formulering i sitt partiprogram oversatt til norsk:
Bestill abonnement her
KJØP
