Den farmakologisk avholdenhetsbevegelsen

Den svært treffende tittelen til denne kronikken om den nye puritanismen som råder grunnen i dagens rus og psykiatribehandling har jeg stjålet fra et skriftstykke av nå avdøde prof.dr. philos Jan Brøgger som jeg kjente fra universitesmiljøet i Trondheim siden 1980-tallet.

Forarget

Professoren var svært forarget på legene og psykiaternes uforstand da han skrev innlegget i Aftenposten for omkring ti år siden. Bakgrunnen for Brøggers vrede er instruktiv lesning i feltet rus og psykiatribehandling i det 21. århundre: En bekjent av Brøgger hadde i godt voksen alder gjennomgått en smertefull depresjon. Ved hjelp av en liten, daglig dose Valium kom vår mann seg igjennom dagene og klarte etter hvert å gjenoppta sine gamle aktiviteter. Så kom en ny lege til bygda. Den aldrende mannen fikk beskjed om at Valium var vanedannende, og at han ikke ville få utskrevet mer av sine medisiner. Uten den lille, blå tabletten klarte ikke vår mann lenger å fungere. Han sluttet med sin lidenskap som var å gå på jakt.. Han sluttet å spise. Enden på visa ble at ham måtte legges inn på psykiatrisk sykehus, utmagret og nedbrutt. Der døde han etter relativt kort tid. Som Ludvig Holberg sa: Mannen døde. Men feberen forlot ham.