Den apostoliske trosbekjennelsen
KIRKEMØTET 2025: Skal man først gjøre endringer i denne bruksteksten, mener jeg i likhet med høringsinnspill fra både Språkrådet og Nemnd for gudstjenesteliv at det også bør gjøres en gjennomgang av språket i hele teksten(e).
– Legemets oppstandelse (lat. carnis resurrectione) høres arkaisk og lite livsnært ut etter at vi har innarbeidet omtalen av Jesu kropp (for gr. såma) i nattverdliturgien og Paulus’ kirke-metafor. Nynorsk «oppstoda av lekamen» kan høres ut som at det er snakk om en oppstandelse «ut av» kroppen og ikke at det er vår menneskelige kropp som skal stå opp, skriver Gunnar Innerdal. På bildet: The raisung of Lazarus, Mulna, 1100-tallet.
Privat/Wikimedia Commons
Kirkemøtet skal snart ta stilling til Bispemøtets forslag om å endre oversettelsen av Den apostoliske trosbekjennelsen (Apostolicum) på nynorsk, fra Gud Fader «..som skapte himmel og jord» til «skapar av himmel og jord». Endringen er motivert av et ønske om teologisk klarhet om at Gud ikke bare er skaper i fortid. Anliggendet er prisverdig, men det må gjøres en helhetlig pragmatisk vurdering av hva man oppnår og taper ved å gjøre én slik endring. Bl.a. har Språkrådet levert et fyldig innspill om det språklige som taler mot endringen.
Syndenes forlatelse
Skal man først gjøre endringer i denne bruksteksten, mener jeg i likhet med høringsinnspill fra både Språkrådet og Nemnd for gudstjenesteliv at det også bør gjøres en gjennomgang av språket i hele teksten(e). Hvis det er et problem med fortidsform om skapelsen i Apostolicum, burde man også se på den nikenske bekjennelsen (Nicaenum) som har «har skapt» (både BM og NN). Begge gudstjenestebekjennelsene har på flere steder språk som ikke er oppdatert i forhold til de nyeste bibeloversettelsene og salmeskatten, og som i dag kommuniserer dårlig til dem som ikke kan kirkelig sjargong. Noen viktige (ikke uttømmende og ferdig gjennomarbeidede) eksempler til overveielse foreslås i fortsettelsen som en mulig start på samtalen.
