Debatten om aktiv dødshjelp rører ved sterke følelser
LIVETS SLUTT: For meg er det viktig at Høyre sier nei til aktiv dødshjelp, men som jobber hver eneste dag for å bedre hjelpen til dem som står i livets mest krevende utfordring.
OMSORG: – Jeg har på nært hold opplevd mennesker som ønsker seg ut av livet. Som ikke ser håp, som bare føler smerte eller som er alvorlig engstelige for å kunne bli en byrde for andre, skriver Tone W. Trøen. Hun er helsepolitisk talsperson i Høyre.
Gorm Kallestad
Jeg har dyp respekt for de mennesker som, selv om det ikke er lov i Norge, har reist til andre land for å avslutte sitt liv ved aktiv dødshjelp. Det er helt umulig å kunne sette seg inn i de beslutninger mennesker tar som ønsker å avslutte livet sitt.
Høyres holdning er og har gjennom vår historie, vært å ikke åpne for aktiv dødshjelp. Dagens lovgivning bygger på respekten for menneskelivets verdighet og ukrenkelighet. Helsepersonell har plikt til å gi forsvarlig helsehjelp, og aktiv dødshjelp er straffbart etter norsk rett. Det mener jeg det fortsatt det skal være.
Det er særlig to grunner til det. For det første vil det være krevende, om ikke nærmest umulig, å håndheve en legalisering, fordi grensene er så vanskelige å definere. Hvem skal avgjøre om aktiv dødshjelp er tillatt i hvert enkelt tilfelle, og for hvilke lidelser. For det andre vil det stride mot helsepersonells plikt til å gi helsehjelp, til å behandle, lindre og trøste. Det er derfor svært vanskelig å se for seg en lov som vil kunne beskytte både pasienter og helsepersonell fullt ut.
