Da Gud forlot Grue kirke
KIRKEBRANN: Første pinsedag i 1822 brant Grue kirke ned. 116 mennesker brant inne, for det meste kvinner og barn. Også vitnesbyrdet om Jesu avmakt ble fortært av flammene pinsedagen for 200 år siden.
DØDSBRANN: Denne pinsen markerer gruesamfunnet 200 år siden dødsbrannen i Grue kirke, der 116 mennesker omkom. Magne Ivar Mellem og Ole Reidar Mellem har gjenskapt brannen i denne modellen av Grue kirke.
Foto: Magne Ivar Mellem / Modell av: Ole Reidar Mellem
«Den gamle mannen gret. Åra hadde berre makta å dra ei tunn hinne av glømsle over såra som ein dommens dag i hans ungdom hadde brent inn i han. Ein dag da alle menneskelege kjensler vart sett ut av kraft, utan ei: sjølbergingskjensla. Alt anna var lamma. Forstand – omtanke – omsorg, det fantes ikkje. Ikkje kjærleik eller hat heller.»
Slik skildrer finnskogforfatteren Åsta Holth Johannes i romanen med samme navn. Som ung hadde Johannes opplevd pinsedagen da Grue kirke brant ned i 1822. I løpet av en time var alt over. 116 mennesker brant inne – for det meste kvinner og barn. Et himmelvendt rom hadde på minutter blitt forvandlet til et jordisk helvete. Johannes overlevde, men fra pinsedagen av var han prisgitt en verkende skyldfølelse, et sår i sjelen: hvorfor ikke han? Hvorfor de andre? Og på toppen av alt sammen den pålagte stillheten: «Tal ikkje meir om det ... Tenk ikkje på det», ble Johannes fortalt.
«Den sårede kroppen åpner opp for hjertets hemmeligheter», skrev en middelaldermunk. Kirkebrannen ble et av «hjertets hemmeligheter» for mange i Grue, en uuttalt katastrofe som det ikke skulle snakkes om.
