Carman Licciardello – en kristen-stjerne – er gått bort

Tirsdag forrige uke døde en av de virkelig store kristne artistene i nyere tid. Carman Licciardello gikk bort i en alder av 65, i Las Vegas. Han hadde slitt med sykdom i lang tid og døde av komplikasjoner etter en operasjon.

Åndelig krigføring i låtene

Carman slo seg opp på 1980-tallet, da den kristne musikkbransjen var i sterk vekst, og ble en virkelig stjerne på begynnelsen av 1990-tallet i det som ble kjent som Contemporary Christian Music (CCM).

CCM ikke var ikke definert ut fra type musikk, men ut fra innholdet i tekstene, hvem som lyttet på dem, hvilke kanaler som spilte musikken og hvilke butikker som solgte platene. På den måten passet Carman godt inn i CCM. Musikken hans strakk seg fra gospel til rockabilly, blues, rap, rock og storbandsjazz.

Uansett sjanger: det var himmel, helvete og enorme doser med åndelig krigføring i sangene hans.

Spiller demon i musikkvideo

I videoen til «Revival in The Land» for eksempel, spiller han en demon som rapporterer tilbake til djevelen om hvor godt prosjektet med å spre djevelens verk i verden gikk.

Først ser vi bare munnen til djevelen. Vi ser hoggtennene hans mens han stiller demonen spørsmål om hvordan det går med aborttallene, antallet nyreligiøse og mengden av vold på TV. Demonen rapporterer stolt tilbake at alt går etter planen.

Men djevelen, en svær muskelbunt med horn og dramatisk sminke, sittende på en massiv trone, skjønner at ikke alt er i som det skal være. Demonen rapporterer tilbake at en gjeng åndsfylte kristne ber.

Carman går ut av rollen som demon og roper mot djevelen at han må innse det kommende nederlaget. «Vi har kanskje tapt noen slag», roper Carman, «men vi vil vinne krigen!»

«Less is more» fantes ikke i hans verden

Andre videoer var like teatralske. Han kledde seg opp som en sheriff og entret djevelens saloon i «Satan, bite the dust». Han ble invitert hjem til en heks i «A Witch’s Invitation.»

I «Righteous Invasion of Truth [R.I.O.T.]» fremstilte han kristne som undertrykte slaver i et industrielt mareritt. «Great God» gikk tilbake til det før-reformatoriske England og fortalte om hvordan en heroisk og rettroende Carman sto opp for Gud og mot de ugudelige politiske lederne.

Jo mer dramatisk, jo bedre. Begrepet «less is more» fantes ikke i hans verden.

Mente USA var et «religiøst apartheid»

For Carman var åndelig krigføring og politisk aktivisme to sider av samme sak. I videoen til «America Again» sto han foran Kongressbygningen og presenterte en historie om hvordan USA ble til på grunn av et guddommelig kall om å frigjøre koloniene fra Storbritannia.

Landet ble dannet som et kristent land, hevdet han, men ukristelige krefter hadde fjernet landet fra det Grunnlovsfedrene hadde planer om. I videoen «Our Turn Now» samarbeidet han med rockerne i Petra. De pekte på sekulariseringen av den offentlige skolen som årsaken til økende kriminalitet og generell krise i landet. USA var et «religiøst apartheid», hevdet de.

Det var ikke noen stor overraskelse at han endte opp som en storfan av president Donald Trump. En av de siste sangene han skrev het «The President Trump Blues». Han frydet seg over hvordan Trump hadde overrumplet og overrasket det liberale USA. Men likevel: ikke alt var politisk.

En legende, uansett

Det er kanskje ikke noen overraskelse at Carman ikke var populær blant alle. For fansen var han en inspirerende kristen artist. For andre var han et pinlig minne fra 1990-tallet på linje med Date-parfyme, klær store som telt og bolleklipp med midtskill. Mens andre igjen vil kunne huske ham som en kulturkriger. Eller en som radbrekket enhver sjanger han forsøkte seg på.

Men hvem vet. Kanskje han får en ny kultstatus som del av 1990-tallsromantikken, der alt det keitete med tiåret blir hyllet.

Uavhengig av hva man mener om han, så var Carman en legende. Som flere har sagt: Carman var en av de artistene man kjenner til ved bare det ene navnet. Vi har Prince, Cher, Liberace, Elvis – og vi har Carman.