Byttehandel med Gud.

Paulus, fra Romerne: "... dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;". Og f.eks. fra 1.Johannes: "...dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." Håpets substans er altså den aktive troen.

Kirkens forkynnelse har for lengst fjernet seg fra de performative elementer i evangeliet og nærmest endret det til noe "informativt" og invitasjon til samvær og kos. Det siste er en viktig betingelse, men absolutt ikke tilstrekkelig: Evangeliet er visst bare en fortelling om noe det er mulig å få viten om; ikke lenger en levende fordrende realitet som kan forvandle livet. Hvilket impliserer aktiv lytten, valg og deltagelse fra den enkelte: Troen er en vedvarende disposisjon for at Gud finnes og kan endre mitt syn på livet og virkeligheten. Det vi tror er altså allerede til stede i sin vordende tilblivelse som et frø. Uansett om dette erfares og/eller føles eller ikke. Troen er derfor ikke en søken mot det kommende, som ennå virker noe fjernt, men den gir oss noe nå: Vi får allerede noe av det som er i vente: Troen trekker fremtiden inn i nået, og dette endrer nået. Vi blir berørt av det som kommer. Dermed er nået og fremtiden i gjensidig "samklang".

Min innledning fastslår at det fordres noe av oss for å være i prosess med troen slik bibelen selv påpeker det. Vi kan se en lignende skarp fordring i bønnen Fader Vår: "Forlat oss vår skyld, slik vi forlater våre skyldnere". Her ser vi brått et klart og vekkende krav i en ellers temmelig rolig bønn som lett kan lede oss inn i sløve vaneformuleringer. Vi møter her faktisk en saklig klar fokusering og direkte betingelse (!), fra Herren selv. En rå realisme avslører oss i all vane- og rutinetenkning om oss selv, vår neste og livet. Direkte får vi rett på sak vite at om vi selv kan tilgi - og vet hva det innebærer, da, men åpenbart kun først da, er vi i en slik åndelig forfatning at vi kan motta Guds tilgivelse.