Brunstad Christian Church - menighet eller sekt?

Starten

Smiths Venner ble grunnlagt av Johan Oscar Smith (1871-1943). I 1898 ble han omvendt til Gud og senere grunnla han sin egen menighet, mye som en protest mot verdslighet som han mente hadde fått fotfeste i andre kirkesamfunn. Fra mine skoledager husker jeg at vi så på medlemmene som nokså spesielle. Kvinnene fikk ikke klippe håret og de gikk med skjørt eller kjole uansett vær og føreforhold. Når barna kom opp i en viss alder fikk de forbud mot å være samen med «verdslige barn». Ballspill og verdslig musikk var forbudt. Lederne hadde et strengt syn på alkohol, skilsmisse og gjengifte og på moderne tekniske oppfinnelser som radio og TV. Teologisk skilte de seg også ut fra vanlig kristen lære. Ett av de viktigste bibelstedene for dem var 2 Pet. 1,4 der vi finner uttrykket «få del i guddommelig natur». Smith skilte mellom to former for synd: Ubevisst synd og «synd i kjødet». Synden i kjødet var de bevisste syndene. Også Jesus hadde synd i kjødet, men syndet ikke. Med ham som eksempel kan også vi som har fått del i guddommelig natur, overvinne all bevisst synd. Det er vel ikke uriktig å si at for Smith var Jesus like mye forbilde som forsoner. Jeg husker en samtale med et ivrig menighetsmedlem. Jeg definerte evangeliet som frelse ved tro pga Jesu soningsverk. «Det er bare halve evangeliet,» sa han. «Den andre halvparten er det vi må gjøre.» Hvis vi nå erstattet Moseloven med alle de menneskebud som Smiths Venner hadde satt opp, ser vi en klar parallell til den kampen Paulus fører mot judaistene i Galaterbrevet. Et eksempel på menighetens strenge samlivsnormer er en bibeltime av Sigurd Bratlie jeg hørte tidlig på 90-tallet. Han hevdet at hvis foreldre fikk besøk av barn med en ny ektefelle, skulle de betrakte dem som ikke-gifte og gi dem hver sitt soverom.

Krisen på 90-tallet