«Behandlingen av Helge Hognestad framstår som urimelig, arrogant og intellektuelt sneversynt»
TEOLOGI: I dag fremstår behandlingen Hognestad ble utsatt for som urimelig, arrogant og intellektuelt sneversynt. Det er på høy tid at Den norske kirkes ledelse spør seg om den burde handlet annerledes overfor en mann som betalte en høy pris for å følge sitt kall.
Høvik, Bærum: Dr. theol. HELGE HOGNESTAD ble løst fra stillingen som kallskapellan i Høvik prestegjeld i 1984, etter å ha mottatt tilbud om statsstipendium i forskningsøyemed ved Christopher Bruun-stiftelsen. Dette aksepterte Hognestad, og søkte avskjed fra sitt embete. Her et arkivbilde fra 21. september 1980, som viser en folk på vei inn til en fullsatt Høvik kirke, under kallskapellan Helge Hognestads første gudstjeneste. I tillegg til at alle sitteplassene var i bruk, var det mange som stod og satt overalt i kirken. Her ved inngangen var også Det Norske Hedningsamfunn på plass, med sitt syn på saken. FOTO: Bjørn Sigurdsøn / NTB / NTB
Bjørn Sigurdsøn
8. mai lanseres Jan-Ove Ulsteins bok om Helge Hognestads avhandling fra 1978, Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktorgradsavhandling – møte og konflikt på det lange 70-tallet. Det er få doktoravhandlinger det skrives fem hundre siders bøker om, over førti år senere.
Men Hognestads avhandling, Forkynnelse som legitimering, er fortsatt av interesse. I dag er det nesten ufattelig at en teologisk doktorgradsavhandling kunne avstedkomme så mye offentlig oppmerksomhet og ikke minst motstand i Den norske kirke.
Kanskje er den store oppmerksomheten ikke så vanskelig å forstå: Hognestads teologiske avhandling er en kunnskapssosiologisk lesning av prekener. Han viste at selv om prekener hevder å utlegge hellig tekst, brukes bibeltekster til å legitimere kirken som institusjon – og dermed kirkens og presters posisjon og makt. I 1978 var dette krevende lesning. Særlig når det kom fra en forsker som selv var ordinert prest.
Bestill abonnement her
KJØP
