Avskaffelsen av mennesket

Postmoderne tenkning erobrer stadig nye områder av virkeligheten. Det siste er lovfesting av kjønn er noe rent subjektivt. Hva slags konsekvenser får en slik subjektivisme?

Publisert Sist oppdatert

Statsråd Høie var i debatt med Espen Ottosen i Dagsnytt atten den 25.juni i forbindelse med at den nye loven om valg av juridisk kjønn skal sendes ut på høring. I denne debatten gav Høie kraftig uttrykk for at han vil bekjempe tradisjonell tenkning om kjønn. Kjønn har, i alle fall slik jeg tolker Høie, intet med biologi å gjøre, men alt med selvopplevelse å gjøre. Den nye loven er i utgangspunktet ment å komme en utsatt minoritet i møte, men vil som en konsekvens implisere et forbud mot å argumentere for at kjønn er noe objektivt og biologisk. For med statsmaktens hjelp vil Høie bekjempe den slags holdninger. Den første arena hvor den tradisjonelle holdningen skal bekjempes er selvfølgelig i skolen, hvor Høie med stor sannsynlighet vil forme de nye generasjoners tenkning i de tankeformer som han står for.

I et innlegg på Verdidebatt skriver biskop Jørgensen at det er farlig å sammenligne vår tid med Tyskland under nasjonalsosialistene. Biskop Jørgensen skriver blant annet følgende: Uansett hva vi måtte mene om det norske samfunnet i dag, er vi milevidt fra Nazi-Tyskland på 30-tallet. En slik sammenlikning er ikke bare feil, den er farlig. Våre politiske ledere, enten de heter Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre, er ledere i et åpent, demokratisk samfunn med kritikk og debatt.

Selvsagt har Jørgensen rett i at situasjonen i dag er forskjellig fra nasjonalsosialismens Tyskland på 30-tallet. Men forskjellene er nok langt mindre enn hva de fleste liker å tro. Nasjonalsosialismens og fascismens primære kjennetegn er ifølge historikeren Ernst Nolte uviljen og hatet mot transcendens. Nasjonalsosialismen er dypest sett en immanent religion, en religion som dyrker mennesket og menneskets makt til å gi sine egne lover. Det er nettopp tanken om menneskets autonomi og opprøret mot enhver form for heteronomi som preger vår tid. Denne måten å tenke på minner veldig mye om hvordan nasjonalsosialistene tenkte. Uviljen mot transcendens, og følgelig transcendente religioner, som møter mennesket med absolutte krav, er i dag økende. I sin ytterste konsekvens er implikasjonene av troen på menneskets autonomi langt alvorlige enn nasjonalsosialismen. For mens nasjonalsosialistene bare dehumaniserte enkelte grupper av mennesker, bidrar den moderne tenkemåte til å avskaffe mennesket som menneske.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP