Avlysning ovenfra ble til gudstjenester nedenfra
DEN NORSKE KIRKE: I sommer holdt vår menighet gudstjenester på frivillig basis de søndagene den offisielle kirke ikke så seg råd til å gjøre det. Av dette lærte vi at gudstjenester ikke er en forestilling man er tilskuer til, men en feiring man sammen tar del i.
NATTVERD OGSÅ I JULI: Vedtaket om å feire gudstjenester på frivillig basis var signal om hvor viktig vi anså de regelmessige, lokale gudstjenestene for å være, skriver Trond Skard Dokka.
JOAKIM S. ENGER
Kort etter forsommerens debatt om å avlyse gudstjenester på tider og steder der besøket var dårlig, ble vi kjent med at annenhver av vårt sokns forordnete gudstjenester var avlyst i sommer. Ledighet gjorde ferieavviklinga vanskelig, og i ferien var det ikke nok besøkende til å koste på seg vikar.
Menighetsrådet hadde møte noen dager seinere. Der vedtok vi å gjøre bruk av vår disposisjonsrett over kirkerommet, for selv, på helt frivillig basis, å feire gudstjeneste de søndagene den offisielle kirke ikke så seg råd til å gjøre det.
Bak dette lå det ingen overprøving av de ressursvurderingene som førte til avlysning. De hadde vi ikke forutsetninger for å vurdere. Derimot var vedtaket et signal om hvor viktig vi anså de regelmessige, lokale gudstjenestene for å være.
