År null

«De siste årene er det blitt mer vanlig å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den 10/4 innleder sitatet Vårt Lands omtale av en undersøkelse Norstat har utført for avisen. Mens 11 % av de spurte mener årstall bør angis med «før eller etter vår tidsregning», mener 51 % at «før eller etter Kristi fødsel» bør beholdes. Ifølge idéhistoriker Trond Berg Eriksen er det tungtveiende grunner til at Jesu fødsel er blitt referansepunkt i den vestlige verdens tidsregning: «Jeg kan godt forstå at man en gang oppfattet dette punktet – hvor evigheten og tiden støtte sammen – som noe bemerkelsesverdig», uttaler han til Vårt Land. Ifølge presseansvarlig i Human-Etisk Forbund Jens Bruun Pedersen er det mer presist å vise til «vår tidsregning» enn til «Kristi fødsel», fordi ingen vet nøyaktig når Kristus ble født. Nullpunktet i en historisk/teknisk kronologi eller tidsregning er en faktisk eller antatt hendelse. Å erstatte tidsangivelsen av en hendelse «før eller etter Kristi fødsel» med «før eller etter vår tidsregning», uten å vise til en alternativ hendelse samme år, bryter følgelig med vitenskapelige krav til redelighet og nøyaktighet.

Dette er likevel ikke den eneste grunnen til at det er vitenskapelig uforsvarlig «å vise til år null uten å blande inn Jesus». Den viktigste grunnen er at år null faktisk ikke finnes i tidsregningen etter Kristi fødsel. Hendelsen som skiller mellom før og etter i tidsregningen, inntreffer nemlig ikke bare i året som skal bli det første etter Kristi fødsel, men også i det siste året før. Det som er år 0 og blir år –1 i tidsregningen før Kristi fødsel, er dermed identisk med det som er år 0 og skal bli år +1 i tidsregningen etter.

Mens nullpunktet i tidsregningen før Kristi fødsel befinner seg i tidsregningen etter, befinner nullpunktet i tidsregningen etter Kristi fødsel seg altså i tidsregningen før. Denne bemerkelsesverdige diskontinuiteten «hvor evigheten og tiden støtte sammen» på tidslinjen – ifølge Trond Berg Eriksen – gjør seg gjeldende uansett hvilken hendelse som velges til nullpunkt. Det som skjer i året før en tidsregnings nullpunkt, er altså det samme som skjer i året etter – det være seg Kristi fødsel, det bibelske universet fødsel eller Big-bang. Slutningen får meg til å tenke at munnhellet «det skjer intet nytt under solen» kan være et uttrykk for at universet er evigvarende. I historisk/teknisk kronologi kan år null, året hvor evigheten og tiden – helheten og delen – støter sammen, i så fall tidfestes slik: år 1 + år (–1) = år 0.