Åpen nattverd
NATTVERD: Når alle mennesker allerede er omsluttet av Guds nåde, følger det logisk at de også er invitert til nattverdbordet i fellesskap med andre mennesker.
INKLUDERENDE: Det åpne nattverdbordet er et avklart lærepunkt bredden av norske metodister er enige om, og det uttrykkes tydelig i liturgien. Hva det betyr at alle får komme er imidlertid ikke like avklart, skriver Hilde Marie Movafagh.
lars Flydal
I Vårt Land 7. november tar biskop emeritus Atle Sommerfeldt til orde for at nattverd skal praktiseres åpent i Den norske kirke, at mennesker som ikke er døpt skal kunne gå til nattverd, og han åpner en diskusjon om mennesker med en annen religion også skal kunne motta nattverd. Jeg er enig med Sommerfeldt. Når vi inviterer til nattverdsbordet skal hvem som helst kunne komme, også mennesker som ikke er døpt enda eller som tilhører en annen eller ingen religion. Sommerfeldts utspill gjelder Den norske kirke, men hører også til i en større økumenisk samtale. Min tilhørighet er Metodistkirken, og min argumentasjon er ut fra en metodistisk teologi.
I min doktorgrad i teologi fra 2021 om forutgående nåde i metodistisk teologi foreslår jeg at en konsekvens av et åpent nattverdsbord, og av et menneskesyn der alle mennesker er mottakere av Guds nåde, er at hvem som helst skal kunne komme til nattverd. To momenter fra en metodistisk tradisjon danner bakgrunnen for mitt forslag:
- Nattverden er åpen for alle som ønsker å ta imot. Dåp og nattverd er ikke koblet sammen på samme måte, som for eksempel i Den norske kirke. Invitasjonen til nattverd er uavhengig av om et menneske er døpt eller ikke, og er dermed begrunnet i Guds universelle nåde til alle.
- Vi vet ikke hva vi tar imot i nattverden, det kan variere fra menneske til menneske og hvor vi er i livet. I nattverden møter Jesus oss der vi er og med de behov vi kommer med.
