Alminnelige bibellesere
BIBELTEKSTER: For meg handler ikke bibellesning om å pløye meg gjennom tekstene så fort som mulig. Jeg har derimot interesse av å sette meg bedre inn i vår felles kultur- og litteraturhistorie, og utforske min egen tro og tvil. Ikke noe av dette er særlig «heroisk». Det er ganske alminnelig.
BIBELEN: – For meg handler ikke bibellesning om å pløye meg gjennom tekstene så fort som mulig, skriver Sofie Marhaug.
Sindre Deschington
Åste Dokka skriver om valg, vekting og bibellesning i Vårt Land 11. januar. Det er vanskelig å være uenig med henne i at både troende og lesende tar valg i møte med bibeltekstene, og at det slik skapes en «kanon i kanon» (for å bruke Dokkas ord).
Erfarne og uerfarne
Det jeg likevel reagerer på, er hvordan hun tillegger bibellesere (deriblant undertegnede) visse motiver for lesningen. Vårt Lands kommentator insinuerer at vi som har satt oss fore å lese bøkenes bok fra start til slutt («pløye hele boka») gjør dette nærmest som et nyttårsforsett, en «maraton», uten aktiv refleksjon eller selvkritikk. Det er noe «vel heroisk over å sette seg slike mål», skriver Dokka. Hun råder heller «enhver fersk bibelleser» å starte med Lukas-evangeliet.
