Abortloven har betydning for antall aborter

I den internasjonale forskningslitteraturen er bildet sammensatt, ikke minst fordi det finnes mange typer restriksjoner, og fordi forholdene som påvirker beslutninger om svangerskapsavbrudd varierer fra land til land. Men det finnes nok av studier i anerkjente tidsskrifter som viser at restriksjoner både kan redusere aborttallene og øke fødselstallene. Eksempler er Johanna Laheys analyse av restriksjoner i USA på siste del av 1900-tallet (Lahey, 2014, Demography), Grace Arnolds effektstudie av strengere reguleringer av abortklinikker (Arnold 2018, Journal of Population Economics), og Chevrettes analyse av restriksjoner for amerikanske tenåringer (Chevrette m.fl., 2015, Journal of Pediatric and Adolescent Gynecology).

Noen studier på området er lite relevante for norske forhold, men forskningen viser uansett at det ikke er grunnlag for en generell påstand om at loven ikke har betydning for aborttallene. I tillegg er det et viktig poeng at det finnes en rekke aktuelle endringer i loven som vil kunne styrke fosterets rettsvern, men som foreløpig ikke er adressert i forskningslitteraturen, eksempelvis:

• Endringer i abortlovens formålsparagraf, slik at den tydelig anerkjenner fosterets menneskeverd og peker på spenningen mellom fosterets og morens selvbestemmelse. Dette vil kunne påvirke tolkningen av loven, samfunnsdebatten og derved holdningene til abort.
• Obligatorisk rådgiving. Internasjonale studier viser at en betydelig andel angrer på aborter (8-20%). Et forsiktig anslag på 10% betyr at 1000 kvinner i Norge hvert år tar dette valget og angrer i ettertid. Rådgiving vil gi mer informerte beslutninger og færre som angrer.
• Nemnd-kriterier som bedre ivaretar fosterets menneskeverd. Slike kriterier vil kunne gi færre aborter etter uke 12.