«Abort dreier seg om langt mer enn kvinnens selvbestemmelse»

Berit Austveg skrev 25. mai i Vårt Land om «Myter i abortdebatten». Hun stiller spørsmål ved om «livsargumentene» i abortdebatten er gyldige. Hun mener at «for at de skal være det, må framgangsmåtene de står for føre til at det blir mer liv, og mindre død».

Jeg er selvfølgelig enig med henne i at når vi snakker om liv, dreier det seg ikke bare om fosteret. Det dreier seg ikke minst om den gravide, men tross alt også om fosterets liv. Austveg henviser til Verdens helseorganisasjon (WHO) og gjentar mantraet om at strengere abortlover ikke fører til færre aborter, derimot at flere gravide skades og dør. La meg understreke at jeg deler Austvegs bekymring for illegale aborter som kan føre til skade og død hos kvinnen. Vi må derfor arbeide for trygge aborter, som vi har i vår del av verden.

Det er imidlertid neppe riktig at abortlovens utforming ikke betyr noe for antall aborter. WHOs konklusjon bygger på svært usikre estimater. I 2022 kom det en studie i British Medical Journal Global Health fra Guttmacher instituttet om disse forholdene. Studien viste at i land hvor abortlovene er liberale, ble det utført mellom 36-47 aborter per 1000 kvinner i alderen 15-49 år. I land hvor abort er forbudt er tallene 31-51, altså ganske likt. I land med liberale abortlover er det imidlertid bedre tilgang på helsetjenester og prevensjon, derfor er antall uplanlagte svangerskap lavere i disse landene. Men andelen av aborter av uplanlagte graviditeter er høyere i land med lett tilgang på abort. Forfatterne konkluderer selv: «But the percentage of those pregnancies ending in abortion is higher because abortions tend to be accessible», altså det motsatte av det Austveg hevder.