Å leve med håp

Advent: Det kristne håpet tar oss aldri ut av de vanskelige situasjonene vi møter. Men vi får møte hver dag i tillit til at vi ikke står alene i utfordringene.

GIR HÅP. – Det er ikke mange som går på kino nå. Men en dag kan vi sikkert se filmen om den sta jenta fra Sverige hjemme, skriver biskop Anne Lise Ådnøy.
Publisert Sist oppdatert

Pandemien får fram noen grunnleggende spørsmål: Hvordan vil jeg leve nå? Hvordan vil vi som samfunn leve? Svaret handler om håp. Vi vil leve med håp, vi vil dele håp, vi vil spre håp.

Henger håp og takknemlighet sammen? Takknemlighet er en enormt sterk kraft. Den som kan takke Gud erkjenner samtidig, kanskje helt ubevisst, at vi mennesker er avhengige. Vi er avhengige av Gud og hverandre. Vi får hjelp til å huske at vi ikke er «selfmade».

Firkløveren kan være et symbol for mer enn lykke. Vi står hele tida i en «firfoldig» relasjon til Gud, til medmennesker, til naturen og til oss selv. Relasjonen til Gud er for mange et grunnlag for takknemlighet og håp. (Werner Jeanrond i boka om Håpsteologi: Reasons to Hope.)

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP