Å komme hjem til seg selv
AUTENTISK: Jeg tror kirken trenger å fremsnakke menneskets følelser, behov og lengsler som mulige kontaktflater mot både virkeligheten, oss selv og mot Gud.
SELVBILDE: «En opplagt årsak til å ikke våge å rette blikket inn i oss selv er all den smerten som vi kan ane ligger begravet her. Det å være travel, produktiv, flink, smilende og hjelpsom har vært noen av mine strategier. Kristen overgivelse og tjeneste kan også fungere som en del av en slik beskyttelse». På bildet: Kastnes bedehus, Dyrøy kommune i Troms.
Erlend Berge
Jeg må ta meg selv på alvor for å kunne ta Gud på alvor, hvis ikke kan det åndelige livet bli en virkelighetsflukt. Det å ta steget ut av et aktivt menighetsliv har for meg vært sammenfallende med å komme nærmere virkeligheten og meg selv.
Svaret på selvutvikling handler ikke dermed om å kvitte seg med tro og åndelighet. Vi er alle på en unik reise i dette livet. Det gleder meg derfor å lese Erik Andreassens innlegg i Vårt Land 25.07.24, hvor han beskriver bønnens hensikt som «en genuin kontakt med virkeligheten slik den er og med vår egen kropp».For meg har det i stor grad vært motsatt. Det åndelige livet har tatt fokuset vekk fra min egen kropp og virkeligheten slik den oppleves gjennom sansene. Bibelske idealer og visjonære forestillinger om alt som skulle og burde vært annerledes tok mye plass. Gud var den som skulle fikse alt som var «feil».
På bekostning av autentisitet
